- Kurset har gitt meg ny kunnskap og forståelse for det å arbeide i prosjekt, og er veldig relevant for oppgaver jeg sitter med til daglig, sier en av deltagerne i evalueringen til kurset.
- Selv med lite bakgrunnskunnskap var det greit å forstå språk og begreper, sier en annen deltager.
Kursopplegg i prosjektledelse får svært god evaluering av kursdeltagerne. Kurset som arrangeres av Bedre Organisasjon i et samarbeid med KS Agenda, gir basiskompetanse og verktøy for fagfolk som arbeider med utviklingsprosjekt i kommuner. Språk, eksempler og case er oversatt til en kommunal kontekst.
Det gjennomføres til enhver tid et stort antall utviklingsprosjekt i norsk kommuner. Dyktige fagfolk blir engasjert som prosjektledere. Prosjektene båndlegger store ressurser, ofte som personalressurser hentet direkte ut av driften der personalressursen kanskje allerede er knapp. Prosjektene blir fullført og rapportert med suksess. Men når gevinstene skal høstes – skjer det svært lite!
Samarbeidet mellom politikk – administrasjon – tillitsvalgte ble ofte framhevet som for å få resultater på arbeidsgiverfeltet i en kommune. Samtidig går tendensen i ny kommunelov i retning av et topartssamarbeid – mellom kommunedirektør og tillitsvalgte.
Gode prosjektledere er proaktive og tydelige på effektmål, dvs. den effekten prosjekter har på tilbudet til folk i kommunen, sier kommunedirektør Eystein Vennesland i Askøy kommune.
Det tas i bruk god metodikk for styring av organisasjonsprosjekt i kommunene. Ofte mangler den avgjørende faktoren: Lederkompetanse! Vi vil framheve prosjektledelse som en lederdisiplin!
En av begrunnelsene for endringene i kommuneloven (2019) har vært å styrke politikernes lederrolle. Forskerne Christian Lo og Signy Irene Vabo hevder i boken «Folkevalgt og politisk leder», at politikerne må inn tidligere inn for å sette dagsorden og utforme politiske saker. De har utformet «timeglassmodellen» som illustrasjon på forholdet mellom politikk og administrasjon i kommunene bør skiftes ut med «tannhjulmodellen».
Bedre Organisasjon etablerer et fast samarbeidende
konsulentfelleskap for leder- og organisasjonsutvikling. I tillegg til bred erfaring
og kompetanse, skreddersyr vi fagteam med spisset kompetanse med deltagelse fra
andre forsknings- og fagmiljøer.
Istedenfor å kopiere organisasjonsmodeller fra andre kommuner, foreslår vi å gjøre en analyse av hvilke behov organisasjonen skal løse. Deretter kan vi justere eller bygge en organisasjon på grunnlag av de spesielle behov driftsorganisasjonen i vår kommune skal løse.
Da Jarle Landås kom som rådmann til Radøy kommune i 2012, oppdaget han behovet for en ny administrativ organisering. Radøy gikk på mange måter mot strømmen, og etablerte en mindre flat struktur – med et eget kommunalsjefnivå.
«Flat struktur» eller «tonivå»? Er dette begreper som dekker dagens organisering av norske kommuner? Hvordan sammenfatte et teorigrunnlag for organisasjonsutvikling i praksis?
NRK slo i programmet Debatten fast at mer enn 60 rådmenn «har fått sparken» i løpet av 2 år. Oftest ikke fordi rådmannen har gjort noe kritikkverdig – men på grunn av manglende tillit mellom kommunestyre og rådmann. Kan slike sammenbrudd i kommunalt lederskap forebygges?
Hvordan treffe blink med HMS-arbeidet en mangeartet kommuneorganisasjon? Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) lager og oppdaterer fakta om arbeidsmiljøfaktorer i kommunene. Konkrete risikoprofiler for ulike yrkesgrupper, kan hjelpe HR-folk og ledere å treffe bedre i innsats for arbeidsmiljø og lavere sykefravær.
KOSTRA (kommune-stat-rapportering) brukes i liten grad av HR-folkene i kommunene som støtte for organisasjonsutvikling. Slike folk vet om mulig endra mindre om statens inntektssystem overfor kommunene. Det de burde vite, er at om du kombinerer data fra disse to kildene, kan du få ett effektivt analyseverktøy i forhold til kommuneorganisasjonen. Med andre ord Telemarksforsknings iKOSTRA-verktøy.
I den tredje artikkelen om kvalitetsledelse tek Siv Wergeland oss med til Sykkylven kommune som i vår har starta et arbeid for systematisk kvalitetssikring i helse- og omsorgstjenestene.
I artikkel 2 i temaet om kvalitetsstyring i helse- og omsorgssektoren tar Siv Wergeland opp sentrale ledelsesverktøy i forbedringsarbeidet, blant annet risikokartlegging, interne revisjoner og bruk av system for målstyring og avvikshandtering.
Fra 1.1.2017 gjelder forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. – Kommunene har bare så vidt begynt å innrette seg etter denne forskriften, sier Siv Wergeland, daglig leder i Wergeland bedriftsutvikling AS, som har utviklet et kursopplegg for kommunene med utgangspunkt i denne forskriften.
Kunst og bruk av digitale kanaler er noe av det som gjorde arbeidet med samfunnsdelen i kommuneplanen i Lindås kommune helt spesiell. Helt spesielt var også samspillet mellom kommuneplanleggeren og informasjonsrådgiveren. Dette caset er sentrum i Bedre Organisasjon sitt kurs i Bergen 25. mai.
Proaktiv lederadferd er avgjørende for lavere sykefravær, og forskjellen skapes i relasjonen mellom leder og medarbeider. Og all proaktiv lederadferd virker - enten positivt eller negativt. Her setter vi ord på proaktiv lederadferd som virker positivt!
