Fire nye år med kommunereformer
Regjeringen Solberg fortsetter etter valget, og trolig vil kommunereformen fortsette i samme spor. I tillegg til de nasjonale politiske føringene, begynner utviklingsprosessene å bevege seg innenfra i kommunene, ikke minst gjennom et teknologisk paradigmeskifte med digitalisering.
Det tydeligst enkeltstående signal fra stortingsvalget i forhold til kommunereformen var at Senterpartiets parole mot sentralisering brakte partiet opp på prosenttallet 10, og gjorde partiet til den klareste valgvinner. For kommunene er det likevel det at Høyre og Fremskrittspartiet fortsetter i regjering som har størst betydning. Kommunal- og moderniseringsminister Sanners prosjekt fortsetter uten avbrudd. Ikke engang det at KRF, som var negative til at noen kommuner ble slått sammen med tvang, har kommet i en vippeposisjon i stortinget, kommer til å endre Sanners kommunale reformprosesser det grunn til å tro. Dette er ikke en hjertesak KRF kommer til å sette på spissen og som kan føre til at partiet velter regjeringen.
Også en regjering med Arbeiderpartiet og Støre, ville ha videreført reformer i kommunesektoren. Men først etter mye intern dragkamp i regjeringen, mange kompromisser, og behov for å sette et nytt varemerke på prosessene. Det ser ut som om det nå ikke blir situasjonen.
Nå er det full fart videre i kommunereformen. I praktisk organisasjonsutvikling er dette reformer som nå skjer innenfra og nedenfra i de kommunene som skal slå seg sammen. De er allerede i startgropen, og kommunene har begynt å forberede seg på utfordringer, mål og virkemidler.
En av metodene for å hjelpe kommunene det gjelder synes å være å bruke nettverk og dialogprosesser, og at stat og kommune ikke minst samhandler gjennom at KS er tungt på banen som utviklingsaktør. Et av de viktigste kort som regjeringen legger inn som mulighet og krav i endringsprosessene er en kraftig satsing på digitalisering i norske kommuner. Det er nå inngått en avtale mellom kommune- og moderniseringsdepartementet, KS og tillitsmannsorganisasjonene, om å utvikle digital kompetanse i kommunene, et prosjekt som går foreløpig ut 2019, et prosjekt som tenkes som et spleiselag mellom stat og kommunene. Digitaliseringen kommer på mange måter og på alle sektorer. Avtalen mellom staten, KS og interesseorganisasjonene er ett av tegnene på denne satsningen.
Alle kommuner må nå legge en strategi for digitalisering. Kommunene kan velge å legge seg bakpå og vente på at reformer blir implementert over hodene på dem. Men nå er sannsynligvis det rette tidspunktet å gå helhjertet inn i endrings- og utviklingsprosesser. Da må kommunene være dyktige på de langsiktige strategiske beslutningsprosessene for samfunnsutvikling og organisasjonsutvikling. Og i disse overordnede strategiene må alle kommuner nå ha en realistisk digitaliseringsstrategi. Hvordan kan i praksis lande slike strategier i et samspill mellom politikerne og fagmiljøene i kommunene? Det kommer dette nettstedet til å jobbe mye med framover. Kom med innspill, og forslag til temaer!
Ole Georg Hoaas
Bedreorganisasjon.no
