Imponerende delings- og læringskultur
La oss slå fast: Det er mange kommuner, mange ledere og mange medarbeidere i norske kommuner som imponerer med sin vilje til å finne nye løsninger, til å dele erfaringer med andre, og til å ha en åpen og modig organisasjonskultur som gjør det mulig å ta den risiko som er nødvendig for å utvikle nye og bedre løsninger. Dette er en policy som ikke minst KS står som eksponent for, og som den utstrakte bruk av kommunikasjonsutvikling gjennom nettverk er eksponent for.
Tendensen i innovasjonsbarometeret viser at det skjer mest innovasjon i mellomstore kommuner, og at større virksomheter er mer innovative enn mindre. Innovasjon skjer dessuten over hele landet.
Ikke data for å si at kommunesektoren som sådan er innovativ!
Dessverre gir ikke kommunebarometeret grunnlag for påstandene om at kommunesektoren er innovativ som sådan! De 1786 enhetslederne som har svart på undersøkelsen utgjør mindre enn en tredjedel av antall enhetsledere i kommunene. Og vi må regne med at det er de enhetslederne som har noe å melde som har svart på undersøkelsen. Dessuten er det de skulle melde implementerte innovasjoner i løpet av de siste to årene. Det skal godt gjøres i et samfunn som er i så sterk endring, for eksempel gjennom digitalisering og økt bruk av helseteknologi, at man kunne klare å styre unna en innovasjon i løpet av to år.
Det viktige ved kommunebarometeret er ikke å slå fast at kommunene i Norge er så innovative, men at det er positivt at vi har fått en metode for å måle innovasjon i kommunene, og etablert et 0-punkt som vi kan måle ut fra over tid. Viktig er også at fokus på innovasjon får fram de gode eksemplene, og at det inspirerer de innovative kreftene. Ikke minst gir det legitimitet til å prioritere ressurser til utviklingsarbeid, beslutninger som må skje på et strategisk nivå i møte mellom administrasjon og politikere.
Savner et blikk på den kommunale forvaltningen og frivillig sektor
Innovasjonsbarometeret slår fast at initiativet til bare 2 prosent av innovasjonene kommer gjennom private virksomheter / leverandører, og at bare 1 prosent kommer fra frivillig sektor. Dette er oppsiktsvekkende lavt. Ikke minst er det tankevekkende at verken skole/barnehage eller helse- og omsorg har så gode samarbeidsrelasjoner til frivillig sektor at det kommer innovasjoner ut av dette samarbeidet. I framtiden er det helt nødvendig få til et langt mer fruktbar samarbeid mellom de store kommunale tjenestesektorene og frivilligheten!
Tradisjonelt har det vært den kommunale forvaltningen som har hatt størst trykk fra næringslivet, for eksempel innenfor tekniske tjenester. Det hadde vært fint om vi i neste versjon av innovasjonsbarometeret også kunne finne igjen disse tjenestene.
Men for all del – dette er et viktig verktøy, og en god start! Men foreløpig ingen grunn til overdreven feiring.
