Mange kommuner har et sykefravær på over 10 prosent. Ofte kommer initiativet til å gjøre noe med det som et verbalpunkt i budsjettet for neste år. Som igjen er opptakten til en kampanje som oppnår en viss effekt så lenge kampanjen varer – så stiger sykefraværet til gamle høyder. Kan vi etablere et veikart for lavere sykefravær der dette er en del av ressursstyringen – og må følges opp like tett som økonomistyringen i kommunen?
Dette er første artikkel av to om å utvikle et veikart for strategiske beslutninger for å få ned sykefraværet i en kommune. Kommunene sliter med et sykefravær på omkring 10 prosent – tross inkluderende arbeidsliv, tross forskning, kampanjer og satsninger gjennom flere tiår. Midt i et virvar av gode intensjoner og forsøk – kan vi likevel se konturene av en tilnærming til sykefravær som ha muligheter til å lykkes?
KS slår på stortromma ved lanseringen av nytt innovasjonsbarometer, med fest og innbudte gjester i Kommunenes hus i Oslo. – Vi er nesten like gode som danskene, sier leder for KS, Gunn Marit Helgesen, og slår fast at 3 av 4 virksomheter som er med i undersøkelsen har implementert en eller flere innovasjoner de siste 2 årene. Kommunebarometeret er spennende lesning, men festen i KS-huset sier neppe sannheten om innovasjon i norske kommuner.
Trass alle satsinger på å få ned sykefraværet i norske kommuner, er det stabilt høyt, eller sågar svakt økende. En framgang er det likevel at KS nå serverer sammenlignbare tall for alle norske kommuner. Et viktig utgangspunkt for strategi og tiltak på dette område i din kommune!
Lanseringen av innovasjon var den viktigste saken fra KS denne uken, sett fra et organisasjonsperspektiv. Men også offentliggjøringen av KS sin statistikk over sykefravær er interessant lesning.
Vi starter her en fast spalte i bedreorganisasjon.no. Nyheter hver uke fra kommunenes interesseorganisasjon KS som har spesiell interesse for de som driver med organisasjonsutvikling i kommunene fanges opp og kommenteres i denne spalten. KS er en skattkiste av kompetanse, nettverk og ressurser for kommunene. Men stofftilfanget er så stort at de nyttige ideene kan drukne i en overveldende nyhetsstrøm. Det forsøker vi å gjøre noe med i denne spalten.
Alle kommuner trenger et strategisk sterkt lederskap. Her presenterer vi et dagsprogram for å starte utviklingen av en slik ledergruppe. Programmet ble kjørt for enhetslederne i helse- og sosialsektoren i Porsgrunn kommune, men kan lett tilpasses for mange ledergrupper. Her har vi fokus på programmet.
Mange er nå i ferd med å organisere prosesser som skal skape nye kommuner. I så komplekse organisasjoner finnes hundrevis av styrings- og fagsystem som skal smelte sammen, og med stor risiko for at sammenslåingsprosessen fokuserer først og fremst på system framfor mennesker og kultur. Men ingen sammenslåingsprosess kan lykkes uten at hovedfokuset er på mennesker
Fra tap av arbeidsplasser og uklar profil, bygges en ny by i Bodø med skamløse ambisjoner – å bli verdens smarteste by.
Regjeringen Solberg fortsetter etter valget, og trolig vil kommunereformen fortsette i samme spor. I tillegg til de nasjonale politiske føringene, begynner utviklingsprosessene å bevege seg innenfra i kommunene, ikke minst gjennom et teknologisk paradigmeskifte med digitalisering.
Da lanserer vi «Bedre organisasjon» - et fagblad på nett for de som steller med organisasjonsutvikling og forbedringsarbeid i kommunene. Et nettsted for de som står midt oppe i forbedringsarbeidet ute i kommunene, og som styrer prosesser og prosjekt på området.
Dette er en måte å få opp et tema som angår dere ute i kommunene, og som sikrer at problemstillingene dere synes er relevante kommer med. Vi starter med et oppspill der vi presenterer noen skisser til tema og noen problemstillinger som vi trenger hjelp til å komme videre med.
Fagdebatten om New Public Management og det som blir lansert som avløseren, New Governance, når av og til ned til praktikerne som etter fattig evne forsøker å utvikle en kommuneorganisasjon til beste for befolkningen.
Kommunereformen er vedtatt og noen kommuner er i gang med omfattende sammenslåingsprosesser. Veldig mye av det som skrives og utvikles av kunnskap om organisasjonsutvikling og tjenesteutvikling i kommunene blir vinklet på disse prosessene. Det gjelder ikke minst stoff fra kommunaldepartementet og fra KS.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, har fått vedtatt en reform som skulle bygge robuste og moderne kommuner for framtidens velferd for befolkningen. Det er rett at det har skjedd mer på et par år enn siden forrige reform på 1964-tallet. Men fortsatt er det bare fragmenter av en framtidsvisjon som har kommet til syne.
Kommune- og regionreformen er vedtatt i Stortinget, og ansvaret for å lykkes er spilt over til kommunene og fylkeskommunene selv. Hvem får ansvar for å ta tak i disse prosessene, og sørge for at de kommer inn i forsvarlige prosesser lokalt? Hvem tar ansvar for de langsiktige prosessene som fører til de gevinstene som kommunalministeren har markedsført? Det koker ned til ett spørsmål: Hvem utformer og vokter strategiene for de heftige omstillingsprosessene kommunene er inne i?
